scenen

Har slasket en del foran pc'en i dag, og innsett hvor utrolig flinke noen kan være.

Da tenker jeg ikke på slike mennesker som skriver hvor ofte de trener på facebook, eller hvor lenge de har gjort lekser den dagen. Jeg tenker mest på de som har vært uheldige, og likevel klarer å holde motet oppe i motgang.

Jeg er ikke slik. Ikke i hele tatt. Med en gang jeg møter veggen føles det som verden raser sammen, og jeg kryper sammen i fosterstilling til det går over. Jeg er en lort. 

Har innsett at dette her ikke funker lengre. Enten må jeg gjøre det skikkelig, eller bare drite i det. For øyeblikket velger jeg å drite litt.

Så vi snakkes kanskje senere, om jeg finner ut at jeg skal forsøke å mislykkes igjen.

Den siste tiden, vel egentlig de siste 3-4 månedene, har jeg, slik jeg ser det, ikke gjort en eneste konstruktiv dritt. Helt ærlig. Og det har ikke gått så bra skal jeg si dere. Karakterene stuper og jeg er om mulig enda mer forvirra enn før jeg gikk lei. Og det som før opptok interessen min har jeg ikke orka å holde på med. Nå er jeg både langt nede personlig og karakterlig. Just great. Jeg har ødelagt alt for meg selv.

 

Trodde jeg da. Nå har jeg innsett at jeg kan klare å fullføre med ok karakterer bare jeg setter i gang! Det er ikke verre enn å sitte en halvtime-time hver dag, så er de slik de var før. Og jeg må slutte å skrive så himla korte tekster fordi jeg synes oppgavene er for vanskelige. Det er selvbedrag det, det er ingenting som er for vanskelig! Jeg kan klare alt!

 

Så nå har jeg besluttet at jeg skal søke meg inn på diverse folkehøgskoler nå, som back up, i tilfelle jeg ikke kommer inn på NKF. Men det tror jeg at jeg gjør da. Håper jeg. Det er bare en så jævlig stor og vanskelig opptaksprøve på foto. Faen.

 

Wish me luck.

...skal jeg i ALLE fall ta meg tid til å finne min favoritt av deltagerne, i Hundrings sin konkurranse om nakenportrett.
Vel, jeg, lik alle andre, hadde jo mulighet til å bli med, men det har vært så hektisk i det siste at jeg bare har sett for meg hvordan bildene mine skulle være.

Uansett; jeg har valgt min vinner. Før jeg forteller hvem det er vil jeg bare si at jeg elsker lysbruken og siluetten som kommer frem på bildet. Det første det lille hodet mitt tenkte da det så dette bildet var "hva faen?", men da øynene mine hadde vent seg til lyset så jeg hvor genialt bildet egentlig var. Så, mine venner og bloggere, la meg presentere: Superkul sitt bilde!




Lykke til i konkurransen. :)

Husker dere de skoa jeg snakka om, de som jeg hadde så utrolig lyst på og ikke engang sa hvor dere kunne kjøpe de i frykt for at de skulle bli utsolgt? Vel.. De ble utsolgt for en to uker siden.  Jeg var knust. I alle fall litt.

Men i morges, tre dager før dagen, får jeg bursdagsgave av kjæresten min, og tror dere ikke det er skoene med stor S,K og O? Jeg var stum, stakkaren trodde sikkert jeg mislikte de. Men kjære, tro meg, jeg ELSKER de. Tusen, tusen takk!



Bilde av de på foten kommer så fort jeg..øh..gidder.

I alle fall for dere som bruker Uggs som om det var det mest vanlige i verden.



De ser gode ut, eller hva? Må innrømme jeg synes de ser ut som vrengte polvotter, men annet enn det er det lite som har holdt meg fra å kjøpe dem. Men nå har jeg endelig en konkret grunn.

Bare se her! Her står det svart på hvitt! Det er helsefarlige sko fordi de gir så utrolig lite støtte til ankelen, og dette kan resultere i avrevne leddbånd om man ikke er forsiktig. (I should know..) Hvis du river av et leddbånd i ankelen kommer du sannsynligvis til å slite med det resten av livet, for det er kun i de verste tilfellene man får operasjon.


Ikke nok med det så er det flere som har slitt med økende fotsopp etter at de har labbet rundt i disse klamme, våte skoene.


Ikke bruk de hvis du a)bryr deg om føttene dine. b)bryr deg om antrekkets helhet. c) ikke liker klamme, illeluktende føtter.

Tattoveringer. Love or hate?




Positivt med tattoveringer:
- noen er veldig fine
- smykke kroppen sin med noe man aldri vil glemme
- jeg har veldig, veldig lyst på

Negativt med tattoveringer:
- de fleste er blitt tattovert tusen ganger før deg
- nå er tattoveringer noe "alle" har
- lasts a lifetime, det kan være litt kjipt kanskje?
- hvis man skal ha barn risikerer man å ødelegge tattoveringer som er på magen
- vondt som f
- tattoveringen kan bli hærpa hvis tattovøren suger
- dyrt
- de mister farge og form
- som gammel er det ikke så fint på skrukket hud (?)


Til tross for at den negative siden er rundt tre ganger så stor som den positive, har jeg likevel (gode?) argumenter for den negative siden. Jeg mener, hvis man velger en selvtegnet (det skal jeg) tattovering og plasserer den på en valgfritt usynlig plass er det ingen som trenger å vite noe, med mindre man selv vil. Da slipper man i det minste at det er flere som går med din unike tattovering. Det er veldig få ting som varer livet ut, så jeg velger å se på det som en god ting. Kanskje du har et synspunkt eller et minne du ikke vil glemme? Da må det morsomste være å inngravere det i livets stein. Vondt? Uansett så er smerte en liten (eller stor, jeg vet ikke) bagatell. Og til sist: som gamling driver man uansett ikke og blottlegger seg, så det har lite å si om man har en gammel, stygg tattovering som ikke syns.

Tattoveringen jeg har lyst på er nogenlunde lik den på bildet, men jeg skal så klart ikke ha en så gotisk versjon. Har drevet og tegnet litt på den det siste året (langtidsprosjekt), og begynner å komme frem til en type jeg virkelig liker. Kan hende jeg poster bildet av det hvis det blir aktuelt. Hvis.

Hva synes du om tattoveringer da?

Når man kjeder seg er det alltid en fin oppkvikker å se på motivators.
Her er noen av mine favoritter, og jeg ler like mye hver gang.











Jeg er skapnerd :3

og i tillegg er de på salg. Hvor man finner de kan jeg si etter at jeg har kjøpt de, for jeg er redd de blir utsolgt hvis ikke. Jeg vet. Jeg er ond.
Jeg ønsket meg dem i bursdagsgave av kjærsten min. :)) Blir spennende å se.

Ciao

Siden det er blitt et nytt år med alt det hører til, tenkte jeg jeg skulle henge meg på trenden med nyttårsforsetter i år også. Vanligvis er det forsetter som å "stumpe røyken", "få bedre karakterer" og "dumpe den voldelige typen" som sitter i hodet på folk, men det er bare å innse det; det skjer ikke. Aldri. Ikke med mindre man tar tak i problemet i stedet for å legge det på en av de tusen listene man har over ting som må gjøres.
Så, i stedet for å fortsette å fortsette å skuffe meg selv slik jeg har de siste, 10-11 åra, skal jeg skrive ned noen fornuftige (og forhåpentligvis overkommelige) forsetter.

Here goes:

- Ta til meg komplimenter (som mange andre suger jeg i å gjøre det)
- Tro på meg selv (også noe jeg suger i)
- Pusse tenner morgen og kveld med tanntråd! (Fordi hull gjør skikkelig vondt...)
- Tenke langsiktig
- Tenke muligheter
- Jakte drømmer
- Spare penger til London-tur i april

Og ellers: gjøre som jeg vil og huske på det som er opplevd/nådd

(Denne pusen er 2 mnd i morgen:))



Nå skal jeg løpe til kjæresten min som venter på meg på stuen. :)

Etter å ha lett rundt etter en kjole jeg kan ha på meg på nyttårsaften i et par uker nå, begynner jeg nå å gi opp håpet. En skulle jo ikke tro at å bo i en liten by med "bare" 20.000 innbyggere i ville si at man ikke finner en eneste butikk som tar inn den type kjoler jeg vil ha. For ER det så vanskelig å ta inn en helt enkel sort kjole uten masse glitter som strøs rundt, uten at den er snørt inn nederst så man ser ut som en søppelsekk, og forhåpentligvis dekker rumpeballene? Etter gud-vet-hvor-mange butikker jeg har sett i, så har jeg helt ærlig ikke funnet en eneste kjole jeg kunne tenkt meg. Eller jo, jeg fant en som jeg prøvde, men da jeg så i speilet så var jeg dekket med glitter fra haka og ned, og det drysset rundt meg da jeg gikk for å se i det større speilet. Faen.

På første januar har jeg og kjæresten vært sammen i ett og ett halvt år. Jeg vurderer å kjøpe gave, selv om han har mumlet noe om at vi ikke trenger det. Jeg vet ikke helt hva jeg skal kjøpe i såfall.

I dag skal vi handle inn alle nødvendige raketter, stjerneskudd and so on. Selv er jeg ikke så veldig begeistret for ting som smeller, men fargene er vakre. Skulle bare ønske jeg ikke skvatt hvert jævla sekund. Etter fyrverkeri-shopping skal kjæresten min og kompisen hans handle inn masse mat til tapas på nyttårsaften! Det blir vel første gangen jeg gleder meg til nyttår.  

Hvis jeg ikke hører fra meg før nyttår vil jeg ønske alle en god feiring!
;)

Har skikkelig lyst på disse to kjolene, men hvis jeg må velge mellom den lilla, norske kjolen, eller den sorte, utenlandske som faktisk er litt billigere, men blir dyrere pga. frakt, tror jeg faktisk at jeg velger den sorte. Jeg elsker den fargen.  :)

Nå er det faenmeg blitt første juledag allerede. Jeg blir mer og mer sjokkert over hvor fort tiden kan gå noen ganger, men det hører kanskje med det å bli eldre.

Uansett så har jeg tatt med meg kameraet mitt og tatt en del fine bilder jeg tenkte å vise dere, men så klart har jeg glemt pc-kabelen slik at jeg ikke får overført bildene før jeg skal hjem.
Hvis jeg ikke allerede har sagt det så feirer jeg jula med kjæresten min og svigerfamilien. Først trodde jeg det skulle bli kjipt, men jeg har faktisk hatt en av mine beste feiringer her. :) Og det er fortsatt ikke over!
Dagene har så langt bestått av masse, masse kos, utrolig masse god mat og mange fine stunder. Jeg har også fått mange fine gaver, men tok bare med meg 30 % av gavene i og med at det er litt vanskelig å drasse alle julegavene på buss og båt. Publiserer noen bilder av de senere.

Selv om jeg ikke har skrevet noe særlig denne måneden betyr ikke det at jeg har vært helt fjern. Har notert meg flere emner jeg har lyst til å skrive om, så jeg kommer sterkt tilbake på nyåret..eh.. når skolen starter.

Ha en fortsatt god jul! :)

Nå har det omsider gått opp for meg. Selv om det er hele TI dager igjen til julaften kommer jeg mest sannsynligvis ikke til å treffe vennene mine igjen etter neste fredag/lørdag. Og det er det mindre enn en uke igjen til! Så da måtte jeg på byen for å hyper-shoppe julegaver, men ennå gjenstår det mange. Hvorfor tenkte jeg ikke på at siste skoledag er i slutten av denne uka? Da BØR jeg ha alle gavene i boks. Gaveboks. Haha.
Heldigvis får jeg stipend i morgen, så jeg kan fortsette shoppingen da.

Hvis noen føler for å gi en julegave til en fattig blogger vil jeg bare tipse om dette:


Bloggen har dessverre tapt seg mye de siste ukene, mest fordi jeg ikke har funnet noe å gidde å skrive om. Har litt lyst å skrive at det ikke er meg, men det dååårlige nettet det står på. Yeah right..
Det skal nok bli skjerpings med skolen ute av syne!

I morgen skal jeg ha den siste heildagsen min for dette semesteret. Skal ha temaer fra begge bøkene i Kommunikasjon og Kultur, og det er det vanskeligste, mest kompliserte og strengeste faget jeg har i år. Og jeg har en prest som lærer i norsk og religion. Så dere kan tenke dere hvordan dét er.
Men når morgendagen er over har jeg offisielt juleferie! Det må feires med å kjøpe champagne i julegave til foreldrene mine!

Jeg jobber med særemne, dermed blir det lite tid til oppdatering.
Fant igjen noen gamle bilder fra hytta vår på Lustadvatnet fra i sensommer. Jeg fikk umiddelbart lyst til å dra dit igjen. Det er en laftet hytte (er det et trønderskt uttrykk?), med plass til sikkert 30 voksne. :) Bilder har jeg imidlertid ikke. Men jeg elsker den hytta.
Sant det er fint?




Å sprette steiner er en deilig fritidsaktivitet. :) Og jeg har alltid hatt lyst til å ta bilde av det, så hvorfor ikke?



Den herlige himmelen



Sikkert den siste skog-rosa. :) Heter den det egentlig?




Og når det ikke har vært mennesker på hytta på lenge skjer dette. Stakars fuglen som ble stressa av at jeg absolutt skulle klatre opp og ta bilde. :p



Herlig forlokkende.



Og best av alt; en stor, varm, åpen peis å sitte foran om kveldene. HERLIG!!

Jeg har ingen ønskeliste å ramse opp når familien spør. Jeg har ingen tanker om hva jeg kunne trengt. Jeg har ingen håp om fine julegaver.Det eneste jeg ønsker meg til jul er julestemning.



Grunnen er at den ikke har vist seg de siste tre årene, og jeg er kjempelei meg fordi jeg ikke får den samme gamle julefølelsa lengre. Har det kanskje noe å gjøre med at jeg har blitt "stor"? Julen er jo forbeholdt barna, men jeg elsker julen og vinteren like mye nå som da jeg var liten, og savner virkelig denne følelsen.

Allerede nå, en måned før jul, er jeg bekymra for julestemninga mi. Vet ikke helt hvor jeg vil feire jul, sammen med mor og far, når mormor og morfar skal komme på besøk, eller sammen med kjærestens familie (omtrent 4-5 stykker).  Dette er det vel mange som ser på som et luksusproblem, men saken er den at jeg vil ikke feire sammen med mormor, og jeg vil ikke feire sammen med svigerforeldrene mine..  Det føles helt grusomt å måtte velge mellom onder, og ikke ut i fra hva jeg selv ønsker.

Kan ikke se for meg å feire uten kjæresten min, så da må jeg vel bli med til svigers. Føler ikke helt at jeg får slappet av der, for svigermor er litt perfeksjonist, uptight og har værre humørsvingninger enn en fjortis, og jeg synes ikke at jeg bare kan være meg selv der, om dere forstår.
Med tanke på dette hadde jeg bestemt meg for  å feire hjemme, hvor jeg kan slappe av og ha det trivelig, men nå skal mormor og morfar komme, så jeg vet ikke lengre.

Jeg kunne jo eventuelt feiret førjulstida hjemme, for så å dra til svigers på lille julaften? Er uansett ikke snakk om mange dagene. Jeg kan da sikkert få julestemning før jeg drar dit?:)

Hva tror dere er det smarteste å gjøre?

Lenge siden jeg har skrevet noe som helst nå.. Men det betyr ikke at jeg mangler idéer. Jeg har faktisk veldig stor skrivekløe, men det eneste stedet jeg får utløp for det, er gjennom leksene. Ja, jeg vet, jeg er skolefreak. Egentlig så har jeg bare jævli masse lekser.
I forrige time så vi ferdig David Copperfield-serien. Den er utrolig fin. :) Jeg har dessverre et stort hull i fortellinga, fordi jeg var hos legen en dag vi skulle se en av episodene. Så jeg lurer på hvordan i helvette David vokste opp så fort i løpet av én episode, hvordan traff han den barnslige Dora, og hva skjedde med ham etter at han kom til den gamle tanta si?
Blir nok til at jeg må koste støv av den store kolleksjonen jeg har av kjente, gamle bøker, og lese hele boka til Charles Dickens. En gang for alle.

Kommer kanskje et helt nytt layout og en ny header når jeg får tid.

Her er noe som lyser opp i historietimen min :)

 

Jeg må ærlig innrømme at Bik Boks nye kolleksjon er utrolig fin.  Jeg har siden ungdomskolen boikottet Bik Bok fordi jeg har vært av den mening at det er altfor mye ?fjortisklær? og lignende der (som kanskje kan ha noe å si med at jeg handla på BB i ungdomsskoletida). Før var det alltid masse fargesprakende klær med teite trykk og fasonger, for ikke å snakke om at størrelsene var helt på jordet. Hvis du naturlig brukte størrelse S, måtte du opp til M osv, som jeg er ganske sikker på at ikke bare har ergret meg, men også fremkalt dårlig selvbilde hos andre jenter, kanskje til og med ?hjulpet til? med å utvikle spiseforstyrrelser hos noen.

Men nå ser det ut til at Bik Bok har tatt det store steget og innsett at litt større jenter har større inntekt (ikke bare pappapenger), og satset på unge kvinner. Jippi! Bare se her.

Det jeg liker best med kolleksjonen er fargene. Det er akkurat dette jeg har vært på leting etter, en fin blanding av gråtoner, feminint mot tøft og tillegg litt herreinspirerte klær.

 

Mine favoritter er:

 

 

 

 

 

Er de ikke fine? Elsker at de har blitt inspirert av Sex and the City, det er virkelig herlig!

Noe jeg kan styre meg for der inne er jumpsuits og harembukser, det kan da ikke være noen som seriøst ser for seg å gå rundt i dette? 

I morges våkna jeg av et mareritt. Jeg drømte at jeg var på skolen, og var helt uforbredt til eksamen. Jeg hadde mange eksamener etter hverandre, og alle sensorene satt og hånflirte av meg da jeg ikke kunne svare på spørsmål som hvor mye større sola var enn et klesstativ, hvorfor pinnsvin ikke kan fly og så klart; har lærere et liv utenom skolen. Eller kanskje ikke nettopp disse spørsmålene, men spørsmål som i det øyeblikket virket akkurat like absurde.



Og det rare var at jeg fikk dette marerittet etter eksamenen.


Akkurat nå har vi internasjonal engelsk. Jeg burde vel egentlig høre på hva læreren sier om adverb, alliterasjon (she sells sea shells at the sea shore) og annen dritt, men siden jeg ikke var her i går, fordi jeg hadde eksamen, er jeg unnskyld.

Eksamen ja. Hva kan jeg si om den? Det var verdt de 877 kronene i alle fall. Jeg forbedret karakteren min med én karakter, og det er jeg overlykkelig over. Kan ikke skjønne hvorfor jeg hadde et helt år med naturfag, når jeg i stedet kunne droppet ut, blitt privatist og lest i en uke for å faktisk få en bedre karakter enn det jeg hadde fått i løpet av førsteåret.
Men sånn går det når man ikke får informasjon.

Nå har jeg to innleveringer jeg må gjøre. En historiestil som skulle vært innlevert forrige onsdag (men som jeg har fått utsatt) og en innlevering i kommunikasjon & kultur som må leveres i mårra. Og den er stor. Hvis jeg husker rett tror jeg det var en oppgave om å finne ut hva som var retorisk med Barack Obamas store tale etter at han vant.

HJELP!

Kjære dagbok blogglesere.

 

Nå er det allerede blitt 15. november, og det gjør meg ingenting, til tross for at jeg ikke har fått med meg de siste fjorten dagene. I går var det den første skikkelige snømorgenen, men jeg hadde ikke tid til å ta bilder av det og kose meg. For et par dager siden fikk jeg penger på kontoen, men de ligger der fortsatt pent og ryddig, uten så mye som en krone i forskjell. Det er et nydelig vær ute i dag, solen skinner og alt som har blitt tatt av frosten glitrer så vakkert, og jeg sitter her, i senga, og har ikke mulighet til å nyte det.

Hvorfor?

 

 

Jo, fordi jeg har eksamen i naturfag på mandag? Er privatist. Æsj.

Men jeg blogger mer senere! Wish me luck!

Jeg er så dritt lei av PC-er. Jeg har en sånn skole-pc, bærbar, av merket Dell, som for så vidt SUGER. Den er forferdelig treig, lite imøtekommende og gjør enkelte ting utrolig kompleks. For ikke å snakke om den forhatte blue-screenen, som dukker opp på de minst passende tidene. Som for eksempel eksamenstida. Ikke nok med det så er det masse spyware og andre ulumskheter jeg hele tiden må tenke på, og når den skal oppgradere et program er det såååå mye å gjøre, og den bruker såååå mye tid på å gjøre det. Virus må jeg renske den for hver måned, og det til tross for at Windows Defender står på 24/7.  Kan godt hende at det er mulig å beskytte PC-en bedre enn som så, men så er jeg ikke så veldig interessert i å bruke masse tid og krefter på å beskytte en pc jeg ikke gidder bry meg om.

 

MAC derimot, er både enkel å håndtere og veldig lett å forstå, bare man først blir vant til den. Jeg VIL ha en Mac. Hvis jeg ikke får meg jobb veldig snart skal jeg spare opp alle pengene jeg kan, og forhåpentligvis ha råd til en Mac til sommerferien. Jeg gidder ikke betale nær 1000,- for å beholde denne skraphaugen her. Som også brakk neglen min nå. Grrr.

 

  

(Forresten så er han skuespillern der litt søt, tihi. )

 

Hva synes dere er best? Hvilken Mac eventuelt?

Legger inn et par bilder til Hundrings sin konkurranse. Har vært fast leser i et par måneder nå, og var dypt lei meg fordi jeg ikke hadde tid til å bli med på den forrige konkurransen hans, som gikk ut på portrettbilder. Men nå har han lagt ut en konkurranse med temaet natur, og jeg har akkurat løpt ut i vintermorgenen og knipset noen. små bilder
Uansett så er det fint å kunne se at det er noe vakkert i denne verdenen også.










Og så legger jeg inn et par bilder tatt for en måneds tid siden. *nostalgi*

Sitter her sammen med mine to andre nerdevenner og skal egentlig jobbe med særemne, men jeg velger heller å skrive en stil som skal leveres senere i kveld. Eller, nei, jeg sitter jo og skriver her? Faen..



Jaja. Sliter litt for tida, har så utrolig masse masse lekser. Usj. Har satt opp en timeplan og da har jeg i gjennomsnitt 2.5 dager å gjøre de forskjellige tingene på, og det hjelper ikke så mye at jeg ikke følger timeplanen heller. I kveld er det en stil jeg må levere, mandag er det engelskprøve om opplysningstida, onsdag er det en historiestil på 1500 ord om hvordan Norge ble modernisert, og på mandagen skal jeg ha eksamen i naturfag... hjelp!

Hva gjør dere når dere mangler inspirasjon til å gjøre kjedeilge, kjedelige lekser?

Det er helt forferdelig når noe plutselig dukker opp foran deg og skremmer livsskjiten ut av deg fordi du ikke hadde forventa det. Det er enda værre hvis dette knuser hjertet ditt i tillegg.





Da jeg kom hjem i dag stod det en dame på trappa vår og prøvde å ringe på. Det var en av våre hundre naboer som vi (jeg) ikke har noe kontakt med, og hun sa hun hadde prøvd å kontakte oss i hele dag (okei? har hun ingenting bedre å gjøre?), men at ingen hadde svart på telefonen. Og så spurte vi om vi savnet en katt...
I det øyeblikket jeg hørte det gikk jeg unna, langt unna, helt på andre sia av huset for å kose med kattungene.
Skjønte med en gang at det var mine egne forutanelser som var blitt oppfyllt, og synet blir helt uklart av tårene som presser på. Faen, hvorfor? Jeg skulle så inderlig ønske at det ikke var den pusen som var død, ikke min pus.

Helvette...


Hvil i fred kjære.

Hjelp, snart skal jeg ha en samtale med en lege på sykehuset.

Jeg hater sykehus. Alt er så ekkelt der inne, det lukter sterilt og sykt på samme tid. Gamle, syke mennesker som hoster på deg i venterommet, eller eldre damer som ser nedlatende på deg når de oppdager at du ligger først på ventelista.Æsj!

Ja, altså, grunnen til at jeg skal på denne samtalen er at jeg har et avrevet leddbånd, i tillegg til bruskskader på vevet (eller noe sånt?) i ankelen min. Og det var dagen før bursdagen min jeg skada meg, i slutten av januar, så jeg er blitt temmelig vant til det nå. Jeg kan godt klare meg uten den operasjonen jeg altså?!? Men jeg forstår vel at jeg må få fiksa den, ellers kommer jeg til å slite med den i lang, laaang tid. 

Føler meg litt krøpling som må på sykehuset. Men det værste er at jeg sannsynligvis blir å operere etter nyttår, nemlig siste halvdel av det siste året på VGS. Og dere vet hva det betyr? Null ski-kjøring på russetur i februar, humpe rundt med gips hele russetia, kanskje jeg ikke en gang får tatt lappen før sommerferien.. Hjeelp! Er det ikke mulig å utsette dette?
Et par måneder bare?..

For to uker siden var jeg hos frisøren for å farge håret mitt (for første gang!). Skulle ønske jeg ikke gjorde det. Planen var å ta noen mørkere striper (en slags base), for så å legge inn noen røde striper for å skape litt liv. Og jeg ble fornøyd jeg altså, i noen dager. De røde stripene mistet nemlig fargen sin.

Pappa fortalte meg senere at mamma hadde hatt nogenlunde de samme problemene som meg, bare i en mer ekstrem utgave. Hun skulle farge håret sitt til julen, og gjorde det en uke før julaften, uten effekt. Men på julemorgen, tror dere ikke hun våknet opp med GRØNT HÅR?? Haha, jeg måtte le da han fortalte det. Morro, men også skremmende, i og med at jeg er hennes avkom. Faen.

Så, tidligere i uka var jeg og snakka med frisøren igjen, og hun var enig i at de røde stripene hadde mistet både farge og glans, så hun var snill og sa hun skulle rett opp i det, gratis.

Nå er det ni dager til jeg skal tilbake til frisøren for å legge inn noen lyse striper, for å farge disse røde, slik at de varer lengre. Jeg er pissredd. Har aldri farga håret mitt på noen som helst måte, og vil ikke at håret mitt skal bli ødelagt når jeg først gjør det. Jeg som sverga på at jeg aldri i livet skulle bleike håret...

Noen som har vært borti lignende?

Lurer litt på om jeg skal flytte på meg jeg..
Fikk idéen i dag da jeg så at nye iPublish.no er lansert. Alle kan få en egen blogg helt gratis, og det er alltid mulig å bare titte om du ikke ønsker å flytte.

De driver også med en konkurranse, som går ut på å reklamere for dem, jada, jeg vet det er kjipt, men i tillegg kan du vinne dette:

1. Et helt eget domene
2. En spesialdesignet blogg av en proff designer
3. Photoshoot for å ta bilder til blogg header o.l (dette må gjøres i Oslo).

Dere kan lese mer om konkurransen her. (http://thomasmoen.com/news/show/12090)

Lykke til alle sammen!

I går skulle jeg på bursdagsfest til ei venninne, og oppdaga til min store skrekk at jeg hadde ingenting å ha på meg. Hele dagen hadde jeg gått og planlagt outfitet i hodet, og da jeg skulle lete det fram, lå det ikke på plassen sin. Jeg antar det ligger igjen til Jante.. Faen.
Så da gikk jeg på skattejakt, om man kan kalle det det. Etter kanskje et kvarter i mammas klesskap innså jeg at det ikke var noe der inne som var interessant for meg, så da jeg hadde gitt opp la jeg merke til en deilig lillafarget skjorte i fars skap. Jeg var reddet! Nå skal det nevnes at fars klær er omtrent fire ganger for store for meg, så det var ikke nødvendig med noe skjørt. Jeg bare brukte skjorten som en kjole.
Se her!

1. Ta en skjorte uten å spørre om lov


2. Finn et par sko og strømper du vil gå med, gjerne i en stil som "krasjer" litt med skjorta.


3. Legg til accesories

Sko fra Chicas
Midjebelte fra mammas glade 80tallsdager


Og VOILÁ, et morsomt outfit. :)



Note to self: må ta bilder andre steder enn på soverommet..

Et av mine favorittplagg: en gigantisk, myk og rutete skjorte.
Gjerne akkompagnert av stramme jeans og boots.


Og ja; det er soverommet mitt. En bit av det.
Synes?:)

Åh, endelig er det høst! Jeg er sikkert ikke den eneste i verden som forbinder den med varme, store, deilige klær, luer, votter, skjerf, kakao og en god bok eller tre.
Nå er det faktisk gått over en måned siden jeg blogget sist, beklager. Grunnen er at jeg har vært utrolig opptatt med å pusse opp rommet, ta lappen, være russ, gjøre leksene i tide og faktisk ha et sosialt liv i tillegg. Så; unnskyld. Det skal aldri skje igjen.
Høsten, for meg, betyr nye muligheter og blanke ark. Derfor har jeg bestemt at jeg skal kjøpe meg I.D.Bare Minerals Kit, når jeg får råd, i tillegg til å investere i mange gode gensere som holder meg varm i den skarpe høstlufta. Eneste problemet er at jeg kan ikke en pøkk om det å legge sminke; jeg får jo nesten ikke til øyesminken min engang! Blæ..


Andre ting jeg gjerne skulle hatt i høst:
-En stor pelslue
-En herrebukse/dressbukse
-Ankelstøvletter i brun/sort
-En varm kåpe

I høstferien tror jeg at jeg vil farge håret mitt en anelse mørkere, slik som denne herlige hårmodellen.

I morges var jeg på veg ut da jeg oppdaga at jeg hadde på meg sorte skinnsko, sort skinnjakke, en skinnveske med en skinnpung inni, skinnbelte og sikkert noe mer med skinn... Jeg hadde rett og slett oversett at dette var overkill.

Hvor mye skinn kan en person tåle uten at det blir oppfattet som overaccesiorering? (skrev jeg det rett?)

For the record; jeg elsker skinn, det er bare slik jeg er. Helt fra jeg var liten og arva den fotside skinnfrakken har jeg sikla på det meste som er trukket opp i skinn. Svart skinn takk. Da mener jeg så godt som alt- skinnstøvler, støvletter, det meste av sko i skinn er spesielt utsatt når jeg tenker meg om.  Jeg synes  noen stjerner ser smashing ut i skinnbukse og i  skinnvest, skinnkjole, skinnskjørt og jeg vet ikke om jeg tør si det; skinnjumpsuit. (JA, jeg har sett det.)

Det eneste jeg kan styre meg for er skinnundertøy.



Æsj. Ok. Grunnen til at jeg ikke liker dette undertøyet er fordi dama er blond. *shivers*
Men det blir så fake med sort skinnundertøy, overkill.




Hugs n'Kisses
(fra en jente som skal styre seg for engelske uttrykk i framtida.)